Grunnleggende om sykliske kriser i økonomien

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2009.

Hvorfor øker interessen for Karl Marx og marxismens analyse av den kapitalistiske økonomi nettopp i krisetider? Det søkes til marxismen fordi den ikke er ute etter å forsvare det eksisterende systemet, men tvert om studerer kapitalismens ut fra et klasseperspektiv, som et system for utbytting av breie lag av folket. Marxismen går djupere i analysen enn borgerlige teorier og gir svar borgerskapet ikke ønsker å høre; analyser om dets egen destruktive økonomi, og svaret om dets egen forgjengelighet. I krisa kommer de vesentlige sider og motsigelser mer fram som ellers ligger skjult bak borgerlige generaliseringer. Fordi marxismen søker sannheten har den ikke behov for å skjule sin partiskhet, slik borgerskapet skjuler sin partiskhet, sin falske ideologi bak tilsynelatende objektivitet. Continue reading →

Reklamer

Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

  1. Om sosialismebegrepet

    1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”1 Continue reading →

Karl Marx´ menneskebilde: Verken Stakanov eller eneboer

Karl Marx´ menneskebilde

Oversetterens innledning

Artikkelen som følger nedenfor, tar for seg tre hovedsider med utgangspunkt i Karl Marx menneskebilde. For det første framstilles utviklingen i Marx menneskesyn fra et av hans sentrale ungdomsverker, ”Økonomisk-filosofiske manuskripter” til det noe seinere ”Teser om Feuerbach”. Forfatteren får fram at i utviklingen av Marx sjøl ligger det en prosess, hvor det tidlige syn i sin hovedsak bevares. Men gjennom den mellomliggende analyse som Marx foretar, modifiseres og presiseres menneskebildet. Det blir mer helhetlig og dermed sant. Menneskebildet utvikler seg fra et abstrakt, mer normativt preget, menneskebilde til en mer reell og deskriptivt preget menneskebilde. Hva som beholdes hele veien er humanismen forstått som frigjørelsen av mennesket hvor dets bevissthet og organisering innbefatter dets vesen som totalitet av forbindelser. Denne frigjørelsen er det revolusjonære element. Continue reading →

OFFENTLIG EIERSKAP

Foredrag for SVs faglige nettverk

Håndverkeren, Oslo 28 februar 2006

Eystein Kleven

Marxistisk forum

Kapital og stat

I det følgende vil jeg bruke benevnelsen statseie i betydningen ethvert offentlig eierskap.

Når venstresida skal vurdere og å ta stilling til utøvelsen av offentlig eierskap, først og fremst statens eierskap, må den forstå under hvilke forhold og betingelser et slikt eierskap utøves. Continue reading →

Den dialektiske materialismens forhold til metafysikk

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2012.

Den dialektiske materialismen er læren om gjensidigheten og forbindelsene mellom foreteelsene i natur og samfunn. Det er en helhetlig teori som erkjenner en virkelig helhet. Den kom som resultat av den samfunnsmessige utvikling materielt og åndelig utover 19-hundretallet. Menneskenes innsikt i naturen og samfunnet, som resultat og forutsetning for produktivkreftenes utvikling gjennom naturvitenskapene og samfunnsteorier, utfordret herskende filosofiske grunnsyn. Den dialektiske materialisme legger til grunn lovmessighet i så vel natur, samfunn og for den menneskelige erkjennelse. Den er materialistisk fordi den forutsetter materien som objektivt uavhengig og primær i forhold til bevisstheten om denne, og den er dialektisk fordi den forutsetter en gjensidig, vekselvirkende forbindelse mellom ulike former for materie, mellom materie og bevissthet og mellom bevissthetsformer. I denne gjensidigheten, som i sitt mest allmenne uttrykk benevnes som gjenspeiling, uttrykker menneskenes virksomhet en spesiell form for gjenspeiling; i et aktivt og bevisst stoffskifte med naturen som munner ut i utvikling av samfunnsmessige forbindelser som menneskene sjøl er seg mer eller mindre bevisst. Fordi den dialektiske materialismen ser materien i sine former som forgjengelige, i sin tilkomst, i sin motsetningsfylte utvikling og bortfall, i sin forvandling til nye former, i evig bevegelse men stadig i nye bevegelsesformer, ser den også samfunnsformer som forgjengelige. Heri ligger dens revolusjonære vesen fordi de forutgående samfunnsformasjoner, urfellesskapet, slaveriet, føydalismen og kapitalismen sees som lovmessige, dvs nødvendigvis forgjengelige. Slik utfordrer den dialektiske materialismen de bestående forhold, i dag den imperialistiske verdensorden og dens ideologiske og teoretiske uttrykk. Continue reading →

Om motsigelsen mellom nødvendighet og frihet

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2014.

Forståelsen av motsigelsen mellom nødvendighet og frihet er svært aktuell i dagens motsigelsesfylte samfunn. I denne motsigelsen utfolder mye av den ideologiske kampen seg. Det lovmessige som ligger i motsigelsen viser til at menneskene ikke står fritt med hensyn til valg. De massive miljøproblemene og virkningene av menneskelig virksomhet på klima, er ikke minst resultat av manglende innsikt i det nødvendige. Det nødvendige i å hindre eskalering av konflikter til storkriger aktualiseres av at kjernefysiske våpen kan utslette alt liv på jorda. Hvorvidt klassemotsigelsene kan opphøre, har sammenheng med hva som er nødvendig og hvilken frihet menneskene har til å skape sin framtid. I motsigelsen møtes naturen og samfunnets kausale forbindelser med menneskets formåls- og viljesbestemte forbindelser; menneskets aktive tilpasning til de kausale forbindelsene. Denne helhet som mennesket inngår i krever for en riktig forståelse at ensidig fokusering på enten det kausale eller det formåls- og viljesbestemte må avvises. Continue reading →

Betraktninger om heftet ’Hjelp til å forstå Kapitalen bok 2’

av Eystein Kleven

 

Oktober forlag har i disse dager utgitt nyoversettelse av annet bind av Kapitalen av Karl Marx. Oversettelsen er gjort av Harald Minken. Dette året er det 200 år siden Marx´ fødsel. En stor tenker som i ettertida har preget utviklingen av sivilisasjonen i sin alminnelighet, og arbeiderbevegelsen i særdeleshet. I tider som nå, hvor arbeiderbevegelsens posisjoner i samfunnet er under sterkt press, er det tid for på ny å finne fram til Marx for å styrke det teoretiske grunnlaget i arbeiderbevegelsen i kampen om det åndelige hegemoniet – tankene til arbeidsfolk – som fender mot storkapital og imperialisme. Continue reading →