Snart (om 48 års tid) – en kommunistisk julefortelling av Aleksandra Kollontaj

Teksten er fra 1922 og oversatt fra engelsk av Mathias A. Sjøvold.

7. januar 1970. Det er en munter og livlig stemning i det lyse og varme «Hvilens Hjem», der revolusjonsheltene av verdensrevolusjonens «Gylne År» tilbringer sine dager.

Revolusjonsheltene hadde satt seg fore å skulle minnes sin barndom og ungdomsår ved å dekorere et tre på den dagen som før var blitt kalt Juledag. En ekte gran skulle de ha, akkurat slik de var vant med i årene før oppstandelsene rundt i verden. Barna, samt de eldre jentene og guttene, lot seg gripe av begeistring. Entusiasmen ble ikke mindre da de fikk høre at «røde bestemor» skulle fortelle historier fra de gylne årene rundt 1917. Å fremskaffe grantreet var en enkel øvelse. De kom til en overenskomst med skogforvalteren og overbeviste denne årvåkne vokteren av planteriket om at skogen ikke ville lide skade av tapet på ett enkelt grantre for bruk på en slik uvanlig tilstelning. Lysene var en større utfordring. Den nye metoden for belysning – bruk av gjenkastede lysstråler, hadde ikke bare fått bukt med parafin-lampene en gang for alle, men forvist bruk av elektrisitet til de perifere provinser hvor den nyeste teknologien ennå ikke var blitt introdusert. Den yngre generasjonen hadde aldri sett vokslys, og revolusjonsheltene fra de gylne år måtte ty til bruk av skisser for å kunne forklare det for dem. Medlemmer av folkets økonomiske råd fra den revolusjonære perioden ble kalt inn til en egen konferanse for å diskutere måter å produsere vokslysene på. De unge bidro med sine skarpe hjerner og kyndige hender. Fortsett lesing →