Bokmelding: «Libyakrigen – Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat»

av Ivar Espås Vangen

«No handlar endeleg verdssamfunnet samla, folkens! Dette er eit eksempel på at verdas land går saman for å beskytte sivile menneske!»

Eg hugsar framleis disse orda frå min dåverande lærar i Sosiologi og Sosialantropologi våren 2011. FNs sikkerheitsråd hadde akkurat vedteke resolusjon 1973, og NATOs bombefly var på vingane. Det uttala målet for aksjonen var å beskytte sivile menneske i Libya mot den grufulle diktatoren, Muammar Gaddafi, som plutseleg skulle ha gått amok og starta å massakrere sivile. Få månader seinare kunne libyske opprørarar, romantiserte i vår vestlege presse, erklære seier då dei tok hovudstaden Tripoli, og slakta Gaddafi som ein gris for opent kamera. Det såkalla «verdssamfunnet» hadde utvilsamt gjort jobben sin.

Denne versjonen av historia er det heldigvis få som framleis trur på. Fredsforskar Ola Tunander har i den nye boka si prestert ei god framstilling av krigen slik han faktisk gjekk for seg bak den ekstreme propagandaen frå NATO og diktatura i den arabiske verden. Boka her er obligatorisk for alle som i 2011 meinte NATO gjorde det rette då dei bomba eit forsvarsløst land i Afrika til ruiner.

Reklamer

Fredsarbeid på lokalt nivå

av Vilde Ingeborg Holtan Håvardsrud, leder Kongsberg Fredslag

«Fred starter innenfra», er kanskje noen av de klokeste ordene forkjempere for ikkevolds-bevegelsen har uttalt. Det er ikke nødvendigvis de store aktørene som FN eller Røde Kors som har mest innflytelse når det kommer til fredsarbeid. Det er gjerne få, lokale og hardtarbeidende mennesker som står i stormen og som etter hvert får med seg flere, som planter frøene.

De små og oftest lokale fredsaktørene viser nemlig at det finnes en annen fortelling, en annen virkelighet. Det å være bevisst på nettopp dette, gjør det mulig for meg å holde det lokale fredsarbeidet i Kongsberg i gang.

100 år sida den tyske revolusjonen som avslutta første verdskrig

– intervju med Ingrid Sharp og Corinne Painter

av Aslak Storaker

Denne hausten er det 100 år sida den tyske Novemberrevolusjonen som førte til avslutninga av første verdskrig. Krigen som varte frå 28. juli 1914 til 11. november 1918 tok meir enn 9 millionar militære og 7 millionar sivile liv. Russland var det første landet som trakk seg ut av krigen, etter bolsjevikane sin Oktoberrevolusjon i 1917. I løpet av hausten 1918 hadde Tysklands allierte Bulgaria, Det osmanske riket og Østerrike-Ungarn også kapitulert.

I oktober-november 1918 braut det ut mytteri blant matrosane i den tyske krigsflåten en arbeidaroppstand i Kiel som raskt spreidde seg over heile landet, og revolusjonære arbeidar- og soldatråd overtok makta i fleire byar med krav om brød og fred. Da hæren i Berlin slutta seg til arbeidarane i staden for å skyte på dem, blei keisaren avsette og sosialdemokraten Friedrich Ebert overtok regjeringsmakta. Ebert baserte seg delvis på den keisarlege administrasjonen, delvis på arbeidarrådsbevegelsen. Det nye styret inngjekk våpenkvile og trakk Tyskland ut av verdskrigen 11. november, innførte åttetimars normalarbeidsdag og allmenn stemmerett for både menn og kvinner.

Den tyske revolusjonen og arbeiderrådsbevegelsen i 1918-1919

Intervju med Gabriel Kuhn

av Aslak Storaker. Artikkelen er frå 2011.

Gabriel Kuhn heldt foredrag om den tyske revolusjonen for organisasjonen Motmakt på Hausmania i Oslo i april 2011. Dette er eit intervju Sosialistisk Framtid gjorde med han i etterkant av foredraget.

Grunnleggende om sykliske kriser i økonomien

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2009.

Hvorfor øker interessen for Karl Marx og marxismens analyse av den kapitalistiske økonomi nettopp i krisetider? Det søkes til marxismen fordi den ikke er ute etter å forsvare det eksisterende systemet, men tvert om studerer kapitalismens ut fra et klasseperspektiv, som et system for utbytting av breie lag av folket. Marxismen går djupere i analysen enn borgerlige teorier og gir svar borgerskapet ikke ønsker å høre; analyser om dets egen destruktive økonomi, og svaret om dets egen forgjengelighet. I krisa kommer de vesentlige sider og motsigelser mer fram som ellers ligger skjult bak borgerlige generaliseringer. Fordi marxismen søker sannheten har den ikke behov for å skjule sin partiskhet, slik borgerskapet skjuler sin partiskhet, sin falske ideologi bak tilsynelatende objektivitet.

Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

1. Om sosialismebegrepet

1. 1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”¹

Revolusjonen si unge røyst

Av Anna Sofie Ekeland Valvatne

1. mai er arbeidarane sin dag for feiring. Me feirar kampane me har vunne gjennom fleire generasjonar, og me feirar dei som byggjer landet vårt kvar einaste dag. Men er arbeidarane sin dag noko me som ungdom bør engasjere oss i?

Ja, det meiner eg absolutt.

Sjølv med alle sigrane frå tidlegare generasjonar i ryggen, går unge ei usikker framtid i møte. Arbeidslivet er under press. Me ser at arbeidstakarane sine rettar blir bygde ned. Sosial dumping, auka bruk av innleige- og bemanningsbyrå og uoversiktlege selskapsformer er med på å svekke HMT-arbeidet, demokratiet på arbeidsplassen og maktbalansen mellom arbeidsgivarar og arbeidstakar.