Verdensungdomssangen

Ungdom fra hele verden, vi vil leve med drømmen om fred. Folkene kjemper for lykke, i den kampen skal vi være med. Sammen med millioner, folk av alle nasjoner, kommer vi unge, sangen skal runge: Kjemp for din framtid venn!

Verdens ungdom fylker seg for varig fred, går med sang fram mot dag! I den kamp skal Norges ungdom være med, enn en gang slår vi lag! Ungdom. Hold stand! Kom stem i vår sang fra land til land. Verdens ungdom fylker seg for varig fred! Kom slå lag, vi går med!

Reklamer

Muslimar som kjempa mot dei verkelege fascistane og nazistane

Av Sheila Musaji. Artikkelen er frå 2013.

I samband med den tiltakande bruken av det misleiande uttrykket ”islamske fascistar” i seinare tid, er det viktig å peike på nokre kjensgjerningar. Det kan ha vore nokre få muslimar som samarbeidde med nazistane og fascistane under den andre verdskrigen, men dei var ein liten minoritet. Dei fleste muslimar følgde påbodet frå Koranen:

”De truande, stå fast opp for rettferd i Guds namn, anten dette måtte gjelde dykk sjølve, foreldra eller slektningen dykkar, rik eller fattig, for Gud er den som best kan verne dykk. Lat dykk ikkje leie av kjensler med mindre de er rettferdige. Og dersom de vert avleia frå eller avstår frå å handle rettferdig, vil Gud sanneleg vere kjend med kva de gjer” (Koranen 4:135).

Marx i hjertet og Keynes i hodet?

Av Harry Nick. Artikkelen er fra 2009.

Dreier det seg om forskjellen mellom Keynes og de nyliberale, er jeg 100% keynesianer; dreier det seg om forskjellen mellom Marx og Keynes, er jeg 100% marxist. Naturligvis kan man, som det ofte høres fra politisk venstre-orienterte økonomer, forstå neoliberalis-men som teoretisk motstykke til keyne-sianismen og praktisk-politisk til velferdsstaten, til sosial markedsøkono-mi. Men det treffer ikke sakens kjerne. Nyliberalismen retter seg teoretisk fram for alt og direkte mot Marx og politisk mot sosialismen.

Den nordamerikanske borgerkrig – en revolusjon

av Hans I. Kleven. Artikkelen er fra 2011.

I år  kan vi markere jubileet for to viktige revolusjonære begivenheter. Den ene var borgerlig-revolusjonær og endte med seier. Den andre var proletarisk-revolusjonær og endte med nederlag. Jeg tenker på den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 og Pariskommunen i 1871. Begge har Karl Marx analysert inngående og gitt oss verdifulle lærdommer fra.

Karl Marx´ menneskebilde: Verken Stakanov eller eneboer

Karl Marx´ menneskebilde

Oversetterens innledning

Artikkelen som følger nedenfor, tar for seg tre hovedsider med utgangspunkt i Karl Marx menneskebilde. For det første framstilles utviklingen i Marx menneskesyn fra et av hans sentrale ungdomsverker, ”Økonomisk-filosofiske manuskripter” til det noe seinere ”Teser om Feuerbach”. Forfatteren får fram at i utviklingen av Marx sjøl ligger det en prosess, hvor det tidlige syn i sin hovedsak bevares. Men gjennom den mellomliggende analyse som Marx foretar, modifiseres og presiseres menneskebildet. Det blir mer helhetlig og dermed sant. Menneskebildet utvikler seg fra et abstrakt, mer normativt preget, menneskebilde til en mer reell og deskriptivt preget menneskebilde. Hva som beholdes hele veien er humanismen forstått som frigjørelsen av mennesket hvor dets bevissthet og organisering innbefatter dets vesen som totalitet av forbindelser. Denne frigjørelsen er det revolusjonære element.

Ei viktig og aktuell bok om “Kapitalen”

av Hans I. Kleven. Bokomtalen er fra 2010.

“Om Kapitalen av Marx “. Av Ben Fine og Alfredo Saad- Filho. Forlaget “Rødt”. Oslo 2009.

De to forfattere er professorer i henholdsvis økonomi og politisk økonomi ved School of Oriental and African studies ved University of London, og har gitt ut flere bøker om økonomiske og politiske emner, ut fra et marxistisk ståsted. Nærværende bok er en utmerket både innføring i og veileder for studium av Marx`hovedverk “Kapitalen”.

Krisens nødvendighet

av Dr. Michael Heinrich. Artikkelen er fra 2009.

( Forfatteren er matematiker og statsviter. Han er redaktør for PROKLA – Tidsskrift for kritisk sosialvitenskap.)

Med utvidelsen av finanskrisa forrige året fikk også Karl Marx person og verk oppmerksomhet fra mediene. Som salgstallene på hans bøker viser, tiltar kontinuerlig over siste året interessen for Marx. Den omstendighet at første bind av Kapitalen en kort tid var utsolgt markerte høydepunktet. Men hva har Marx å fortelle oss om den pågående økonomiske krisa? Er kanskje den nye interessen for Marx bare en refleks på den elendige tilstand som de etablerte økonomivitenskaper befinner seg?