Himmelstormerne i Paris

av Hans I. Kleven, 2011

I år [2011 red.mrk.]  er det 140 år sia de historiske 72 vårdager da den røde fane vaiet over Frankrikes hovedstad. Jeg sikter til Pariskommunen, arbeiderrevolusjonen som oppsto spontant uten et parti som avantgarde. Men som likevel kom til å sette så djupe spor etter seg, slik at den marxistiske arbeiderbevegelse kunne trekke meget nyttige – og nye – lærdommer. Og de ble skriftlig nedfelt i blant annet “Borgerkrigen i Frankrike” av Karl Marx og “Staten og revolusjonen” av Vladimir Lenin. Continue reading →

Reklamer

Den dialektiske materialismens forhold til metafysikk

av Eystein Kleven, 2012

Den dialektiske materialismen er læren om gjensidigheten og forbindelsene mellom foreteelsene i natur og samfunn. Det er en helhetlig teori som erkjenner en virkelig helhet. Den kom som resultat av den samfunnsmessige utvikling materielt og åndelig utover 19-hundretallet. Menneskenes innsikt i naturen og samfunnet, som resultat og forutsetning for produktivkreftenes utvikling gjennom naturvitenskapene og samfunnsteorier, utfordret herskende filosofiske grunnsyn. Den dialektiske materialisme legger til grunn lovmessighet i så vel natur, samfunn og for den menneskelige erkjennelse. Den er materialistisk fordi den forutsetter materien som objektivt uavhengig og primær i forhold til bevisstheten om denne, og den er dialektisk fordi den forutsetter en gjensidig, vekselvirkende forbindelse mellom ulike former for materie, mellom materie og bevissthet og mellom bevissthetsformer. I denne gjensidigheten, som i sitt mest allmenne uttrykk benevnes som gjenspeiling, uttrykker menneskenes virksomhet en spesiell form for gjenspeiling; i et aktivt og bevisst stoffskifte med naturen som munner ut i utvikling av samfunnsmessige forbindelser som menneskene sjøl er seg mer eller mindre bevisst. Fordi den dialektiske materialismen ser materien i sine former som forgjengelige, i sin tilkomst, i sin motsetningsfylte utvikling og bortfall, i sin forvandling til nye former, i evig bevegelse men stadig i nye bevegelsesformer, ser den også samfunnsformer som forgjengelige. Heri ligger dens revolusjonære vesen fordi de forutgående samfunnsformasjoner, urfellesskapet, slaveriet, føydalismen og kapitalismen sees som lovmessige, dvs nødvendigvis forgjengelige. Slik utfordrer den dialektiske materialismen de bestående forhold, i dag den imperialistiske verdensorden og dens ideologiske og teoretiske uttrykk. Continue reading →

Sosialismens og kommunismens uløste problem

av Regi Theodor Enerstvedt, 2013

 

Engels sa en gang at de menneskene som i framtiden skal bygge det nye sosialistiske og kommunistiske samfunnet ville gi blaffen i hvordan vi mente de skulle gjøre det. De ville finne sin egen vei. Å holde det i minnet, er viktig. Når vi overskrider kapitalismen, trenger vi ikke vite bestemt hva som blir et nytt trinn i utviklingen. På den annen side har vi ofte – og bør vel også ha – noen ideer om hva vi vil sette istedenfor. Det siste kan også være nyttig for dem som kommer etter oss, gi dem et bedre grunnlag. F. eks. bør vi lære både av de positive og negative erfaringene fra alle land som har prøvd å bryte med kapitalismen (Sovjetunionen, Kina, DDR, Cuba, Venezuela m.fl.). Denne arven må føres videre til de neste generasjonene. Likevel tror jeg det er begrenset hva vi kan lære fra disse landene. Den kapitalistiske utviklingen har både skapt problemer og muligheter disse landene ikke hadde. Continue reading →

Om motsigelsen mellom nødvendighet og frihet

av Eystein Kleven, april 2014

Forståelsen av motsigelsen mellom nødvendighet og frihet er svært aktuell i dagens motsigelsesfylte samfunn. I denne motsigelsen utfolder mye av den ideologiske kampen seg. Det lovmessige som ligger i motsigelsen viser til at menneskene ikke står fritt med hensyn til valg. De massive miljøproblemene og virkningene av menneskelig virksomhet på klima, er ikke minst resultat av manglende innsikt i det nødvendige. Det nødvendige i å hindre eskalering av konflikter til storkriger aktualiseres av at kjernefysiske våpen kan utslette alt liv på jorda. Hvorvidt klassemotsigelsene kan opphøre, har sammenheng med hva som er nødvendig og hvilken frihet menneskene har til å skape sin framtid. I motsigelsen møtes naturen og samfunnets kausale forbindelser med menneskets formåls- og viljesbestemte forbindelser; menneskets aktive tilpasning til de kausale forbindelsene. Denne helhet som mennesket inngår i krever for en riktig forståelse at ensidig fokusering på enten det kausale eller det formåls- og viljesbestemte må avvises. Continue reading →

Betraktninger om heftet ’Hjelp til å forstå Kapitalen bok 2’

av Eystein Kleven

 

Oktober forlag har i disse dager utgitt nyoversettelse av annet bind av Kapitalen av Karl Marx. Oversettelsen er gjort av Harald Minken. Dette året er det 200 år siden Marx´ fødsel. En stor tenker som i ettertida har preget utviklingen av sivilisasjonen i sin alminnelighet, og arbeiderbevegelsen i særdeleshet. I tider som nå, hvor arbeiderbevegelsens posisjoner i samfunnet er under sterkt press, er det tid for på ny å finne fram til Marx for å styrke det teoretiske grunnlaget i arbeiderbevegelsen i kampen om det åndelige hegemoniet – tankene til arbeidsfolk – som fender mot storkapital og imperialisme. Continue reading →