Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

  1. Om sosialismebegrepet

    1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”1 Continue reading →

Reklamer

Revolusjonen si unge røyst

Av Anna Sofie Ekeland Valvatne

1. mai er arbeidarane sin dag for feiring. Me feirar kampane me har vunne gjennom fleire generasjonar, og me feirar dei som byggjer landet vårt kvar einaste dag. Men er arbeidarane sin dag noko me som ungdom bør engasjere oss i?

Ja, det meiner eg absolutt.

Sjølv med alle sigrane frå tidlegare generasjonar i ryggen, går unge ei usikker framtid i møte. Arbeidslivet er under press. Me ser at arbeidstakarane sine rettar blir bygde ned. Sosial dumping, auka bruk av innleige- og bemanningsbyrå og uoversiktlege selskapsformer er med på å svekke HMT-arbeidet, demokratiet på arbeidsplassen og maktbalansen mellom arbeidsgivarar og arbeidstakar. Continue reading →

Om sosialisme og demokrati

Av Oscar Dybedahl. Artikkelen er fra 2012.

Begreper som sosialisme, kommunisme og marxisme er noe som stadig skaper forvirring. De fleste vet at marxismen har munnet ut i despotiske styresett som har kostet endeløse menneskeliv. Dette er paradoksalt, for marxismen er en av de mest demokratiske bevegelser jeg kjenner til – og derfor stadig noe vi burde gripe til som et verktøy, både for å analysere samfunnet vi lever i og for å formulere alternativer til vår tids kapitalisme. Continue reading →

Prahavåren – 50 år sia sosialismen med eit menneskeleg ansikt

av Ivar Espås Vangen

Tsjekkoslovakia før 1968

Frå sin innmelding i «austblokka» frå 1948, var Tsjekkoslovakia både det mest økonomisk utvikla av landa i Sovjetsamveldet si interessesfære, men også det mest «stalinistiske» – kanskje med unntak av Albania. Under den autoritære leiaren Antonin Novotny, som både var partileiar og president, var Tsjekkoslovakia i dei første etterkrigsåra prega av relativ stabilitet, streng kontroll over økonomi og kulturliv. Etter kvart begynte den stalinistiske kommandoøkonomien også å setje spor. Frå 1950-talet vart vekst erstatta med stagnasjon, som tidvis vart avløyst av økonomisk nedgang. Continue reading →

Verdensungdomssangen

Ungdom fra hele verden, vi vil leve med drømmen om fred. Folkene kjemper for lykke, i den kampen skal vi være med. Sammen med millioner, folk av alle nasjoner, kommer vi unge, sangen skal runge: Kjemp for din framtid venn!

Verdens ungdom fylker seg for varig fred, går med sang fram mot dag! I den kamp skal Norges ungdom være med, enn en gang slår vi lag! Ungdom. Hold stand! Kom stem i vår sang fra land til land. Verdens ungdom fylker seg for varig fred! Kom slå lag, vi går med! Continue reading →

DET SOSIALISTISKE SAMFUNNET – ET ALTERNATIV FOR FRIGJØRING OG ØKOLOGISK BÆREKRAFT

av Torstein Dahle. Artikkelen er fra 2012.

1. Utgangspunktet: En dobbel krise presser fram et rop etter et alternativ

Vi opplever nå noe som ingen har opplevd før. Vi opplever at den internasjonale kapitalismen er inne i en omfattende krise, som skyldes de indre motsetningene i kapitalismen som system. Det kan ligne på den dype krisen på 1930-tallet. Det nye er at en slik dyp systemkrise kommer samtidig med en enda mer grunnleggende krise: At menneskeheten på område etter område er i ferd med å tråkke over naturens grenser, og at vi begynner å merke konsekvensene av det på kroppen. Først og fremst rammes mennesker i andre deler av verden enn Norge, men også vi begynner å merke at noe er galt.

Krisetider presser fram opprør. Gamle maktstrukturer bryter sammen og feies vekk. Men hva er alternativet? «There is no alternative», er et av Margaret Thatchers mest berømte utsagn. Det er et usedvanlig tåpelig utsagn.

Continue reading →