Hundre år siden borgerkrigen i Finland 1918

av Eystein Kleven

Det er i år 100 år siden borgerkrigen i Finland. Arbeideropprøret kom i kjølvannet av Den første verdenskrig og Den russiske revolusjon. I likhet med de seinere revolusjonsforsøkene i Berlin november 1918, Bayern fra november 1918 til april/mars 1919, og Ungarn fra mars til august 1919, ble den slått ned. I anledning markeringen av revolusjonsforsøket i Finland trykker magasinet utdrag fra Arbeidernes leksikon om hendelsene for 100 år siden. Leksikonet ble gitt ut på Arbeidermagasinets forlag i 1933, ledet av en redaksjon bestående av Jakob Friis og Trond Hegna, med bakgrunn i den intellektuelle sosialistiske gruppa Mot Dag. Artiklene i leksikonet ble skrevet av ulike bidragsytere med samme politiske bakgrunn. Skribentene utmerker seg som marxistisk skolerte. Artikkelen om Finland er skrevet av Aksel Njaa (1905-1993). Nærheten i tid mellom hendelsene i Finland og da artikkelen ble skrevet gjør den særlig interessant av historiske grunner. Det kan legges til grunn at forfatteren satt med kilder om hendelsene som bare en slik nærhet i tid kan gi. Nyere litteratur rokker ikke ved hovedbildet som gis her. Særlig interessant, er at forfatteren kaller hendelsene ´revolusjonen´ i Finland. Han legger følgelig til grunn at arbeiderklassen ikke bare hadde territoriell makt i de sydlige deler av Finland, men også en politisk makt som endret de gjeldende borgerlige eiendoms- og maktforhold. Kampen om 8-timersdagen synes å ha vært av vesentlig betydning for arbeideropprøret. Den blodige undertrykkelsen av arbeiderklassen under og etter borgerkrigen kommer i artikkelen fram som tall på falne i kamp og foran eksekusjonspelotongen; og innsatte i fangeleiere. Borgerskapets bødler gikk hardt fram. Et spørsmål er om borgerskapet i det hele tatt hadde klart å slå ned de rødes opprør uten hjelp fra Tyskland. Seinere slo de samme tyske styrker ned revolusjonsforsøkene i Berlin. Og utgjorde antakelig mye av det militante grunnlaget for den nazistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933. Continue reading →

Reklamer

Bokmelding: «Libyakrigen – Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat»

av Ivar Espås Vangen

«No handlar endeleg verdssamfunnet samla, folkens! Dette er eit eksempel på at verdas land går saman for å beskytte sivile menneske!»

Eg hugsar framleis disse orda frå min dåverande lærar i Sosiologi og Sosialantropologi våren 2011. FNs sikkerheitsråd hadde akkurat vedteke resolusjon 1973, og NATOs bombefly var på vingane. Det uttala målet for aksjonen var å beskytte sivile menneske i Libya mot den grufulle diktatoren, Muammar Gaddafi, som plutseleg skulle ha gått amok og starta å massakrere sivile. Få månader seinare kunne libyske opprørarar, romantiserte i vår vestlege presse, erklære seier då dei tok hovudstaden Tripoli, og slakta Gaddafi som ein gris for opent kamera. Det såkalla «verdssamfunnet» hadde utvilsamt gjort jobben sin.

Denne versjonen av historia er det heldigvis få som framleis trur på. Fredsforskar Ola Tunander har i den nye boka si prestert ei god framstilling av krigen slik han faktisk gjekk for seg bak den ekstreme propagandaen frå NATO og diktatura i den arabiske verden. Boka her er obligatorisk for alle som i 2011 meinte NATO gjorde det rette då dei bomba eit forsvarsløst land i Afrika til ruiner. Continue reading →

Fredsarbeid på lokalt nivå

av Vilde Ingeborg Holtan Håvardsrud, leder Kongsberg Fredslag

«Fred starter innenfra», er kanskje noen av de klokeste ordene forkjempere for ikkevolds-bevegelsen har uttalt. Det er ikke nødvendigvis de store aktørene som FN eller Røde Kors som har mest innflytelse når det kommer til fredsarbeid. Det er gjerne få, lokale og hardtarbeidende mennesker som står i stormen og som etter hvert får med seg flere, som planter frøene.

De små og oftest lokale fredsaktørene viser nemlig at det finnes en annen fortelling, en annen virkelighet. Det å være bevisst på nettopp dette, gjør det mulig for meg å holde det lokale fredsarbeidet i Kongsberg i gang. Continue reading →

100 år sida den tyske revolusjonen som avslutta første verdskrig

– intervju med Ingrid Sharp og Corinne Painter

av Aslak Storaker

Denne hausten er det 100 år sida den tyske Novemberrevolusjonen som førte til avslutninga av første verdskrig. Krigen som varte frå 28. juli 1914 til 11. november 1918 tok meir enn 9 millionar militære og 7 millionar sivile liv. Russland var det første landet som trakk seg ut av krigen, etter bolsjevikane sin Oktoberrevolusjon i 1917. I løpet av hausten 1918 hadde Tysklands allierte Bulgaria, Det osmanske riket og Østerrike-Ungarn også kapitulert.

I oktober-november 1918 utløyste eit mytteri blant matrosane i den tyske krigsflåten ein arbeidaroppstand i Kiel som raskt spreidde seg over heile landet, og revolusjonære arbeidar- og soldatråd overtok makta i fleire byar med krav om brød og fred. Då hæren i Berlin slutta seg til arbeidarane i staden for å skyte på dei, blei keisaren avsette og sosialdemokraten Friedrich Ebert overtok regjeringsmakta. Ebert baserte seg delvis på den keisarlege administrasjonen, delvis på arbeidarrådsbevegelsen. Det nye styret inngjekk våpenkvile og trakk Tyskland ut av verdskrigen 11. november, innførte åttetimars normalarbeidsdag og allmenn stemmerett for både menn og kvinner.

Continue reading →

Intervju med ukrainske kommunister

av Aslak Storaker

Dette intervjuet ble gjort under Verdensungdomsfestivalen i Sotsji, Russland oktober 2017. Intervjuet er forkortet. Oversatt av Sergej Sigurjonsson og Knut Erik Aagaard.

Storaker: Kamerater, kan dere begynne med å fortelle deres navn og posisjoner i det ukrainske kommunistpartiet?

Chubakha: Jeg heter Denis Chubakha og jeg er leder av det kommunistiske ungdomsforbundet i Donetsk-distriktet.

Melnyk:Mitt navn er Dmitrij Melnyk og jeg er førstesekretær for ungkommunistenes distriktskomité i Khmelnitskij-distriktet. Jeg har også et partiverv som sekretær for det ukrainske kommunistiskpartiets distriktskomité i Khmelnitskij

Storaker: Kan dere kort fortelle hvordan situasjonen er i Ukraina i dag generelt, og spesifikt om situasjonen for deres parti?

Melnyk: Vår situasjon er i det hele tatt vanskelig nå, både politisk og økonomisk. Etter statskuppet kom det et klart fascistisk regime til makten, som styrker sin stilling fra dag til dag. Continue reading →

Verdensungdomssangen

Ungdom fra hele verden, vi vil leve med drømmen om fred. Folkene kjemper for lykke, i den kampen skal vi være med. Sammen med millioner, folk av alle nasjoner, kommer vi unge, sangen skal runge: Kjemp for din framtid venn!

Verdens ungdom fylker seg for varig fred, går med sang fram mot dag! I den kamp skal Norges ungdom være med, enn en gang slår vi lag! Ungdom. Hold stand! Kom stem i vår sang fra land til land. Verdens ungdom fylker seg for varig fred! Kom slå lag, vi går med! Continue reading →

Skisse til en sikkerhetspolitisk motstrategi

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2015.

I denne framstillingen legges det til grunn at Norges gjeldende sikkerhetspolitiske strategi innebærer en tendens til oppgivelse av norsk uavhengighet og suverenitet særlig på det militære området utover hva som er objektivt nødvendig. Og at Norge ukritisk binder seg til USAs imperialistiske og hegemonistiske geopolitikk, og militaristiske valg av løsninger for å oppnå sine globale ambisjoner.

Continue reading →