Hundre år siden borgerkrigen i Finland 1918

av Eystein Kleven

Det er i år 100 år siden borgerkrigen i Finland. Arbeideropprøret kom i kjølvannet av Den første verdenskrig og Den russiske revolusjon. I likhet med de seinere revolusjonsforsøkene i Berlin november 1918, Bayern fra november 1918 til april/mars 1919, og Ungarn fra mars til august 1919, ble den slått ned. I anledning markeringen av revolusjonsforsøket i Finland trykker magasinet utdrag fra Arbeidernes leksikon om hendelsene for 100 år siden. Leksikonet ble gitt ut på Arbeidermagasinets forlag i 1933, ledet av en redaksjon bestående av Jakob Friis og Trond Hegna, med bakgrunn i den intellektuelle sosialistiske gruppa Mot Dag. Artiklene i leksikonet ble skrevet av ulike bidragsytere med samme politiske bakgrunn. Skribentene utmerker seg som marxistisk skolerte. Artikkelen om Finland er skrevet av Aksel Njaa (1905-1993). Nærheten i tid mellom hendelsene i Finland og da artikkelen ble skrevet gjør den særlig interessant av historiske grunner. Det kan legges til grunn at forfatteren satt med kilder om hendelsene som bare en slik nærhet i tid kan gi. Nyere litteratur rokker ikke ved hovedbildet som gis her. Særlig interessant, er at forfatteren kaller hendelsene ´revolusjonen´ i Finland. Han legger følgelig til grunn at arbeiderklassen ikke bare hadde territoriell makt i de sydlige deler av Finland, men også en politisk makt som endret de gjeldende borgerlige eiendoms- og maktforhold. Kampen om 8-timersdagen synes å ha vært av vesentlig betydning for arbeideropprøret. Den blodige undertrykkelsen av arbeiderklassen under og etter borgerkrigen kommer i artikkelen fram som tall på falne i kamp og foran eksekusjonspelotongen; og innsatte i fangeleiere. Borgerskapets bødler gikk hardt fram. Et spørsmål er om borgerskapet i det hele tatt hadde klart å slå ned de rødes opprør uten hjelp fra Tyskland. Seinere slo de samme tyske styrker ned revolusjonsforsøkene i Berlin. Og utgjorde antakelig mye av det militante grunnlaget for den nazistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933. Continue reading →

Reklamer

Antonio Gramsci – tanker for vår tid

Av Hans I. Kleven. Artikkelen er fra 2009.

Antonio Gramscis tanker om hegemoni – mothegemoni gir en tilnærming til kapitalismen i dag hvor arbeiderbevegelsen kan hente grunnlag for å forstå forholdet mellom materiell maktbasis og åndelig hegemoni. Ideologienes betydning har ikke blitt mindre. Tvert om viser nettopp problemene i dagens kapitalistiske økonomi seg også som problemer i det åndelige hegemoni. Den nyliberale ideologi utfordres av «gamle» keynesianske løsninger, mens arbeiderbevegelsen fortsatt famler med sine motsvar. Å etablere et mothegemoni, er følgelig arbeiderbevegelsens utfordring, og her er Gramscis analyser svært nyttige. Continue reading →

100 år sida den tyske revolusjonen som avslutta første verdskrig

– intervju med Ingrid Sharp og Corinne Painter

av Aslak Storaker

Denne hausten er det 100 år sida den tyske Novemberrevolusjonen som førte til avslutninga av første verdskrig. Krigen som varte frå 28. juli 1914 til 11. november 1918 tok meir enn 9 millionar militære og 7 millionar sivile liv. Russland var det første landet som trakk seg ut av krigen, etter bolsjevikane sin Oktoberrevolusjon i 1917. I løpet av hausten 1918 hadde Tysklands allierte Bulgaria, Det osmanske riket og Østerrike-Ungarn også kapitulert.

I oktober-november 1918 braut det ut mytteri blant matrosane i den tyske krigsflåten en arbeidaroppstand i Kiel som raskt spreidde seg over heile landet, og revolusjonære arbeidar- og soldatråd overtok makta i fleire byar med krav om brød og fred. Da hæren i Berlin slutta seg til arbeidarane i staden for å skyte på dem, blei keisaren avsette og sosialdemokraten Friedrich Ebert overtok regjeringsmakta. Ebert baserte seg delvis på den keisarlege administrasjonen, delvis på arbeidarrådsbevegelsen. Det nye styret inngjekk våpenkvile og trakk Tyskland ut av verdskrigen 11. november, innførte åttetimars normalarbeidsdag og allmenn stemmerett for både menn og kvinner.

Continue reading →

Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

  1. Om sosialismebegrepet

    1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”1 Continue reading →

Prahavåren – 50 år sia sosialismen med eit menneskeleg ansikt

av Ivar Espås Vangen

Tsjekkoslovakia før 1968

Frå sin innmelding i «austblokka» frå 1948, var Tsjekkoslovakia både det mest økonomisk utvikla av landa i Sovjetsamveldet si interessesfære, men også det mest «stalinistiske» – kanskje med unntak av Albania. Under den autoritære leiaren Antonin Novotny, som både var partileiar og president, var Tsjekkoslovakia i dei første etterkrigsåra prega av relativ stabilitet, streng kontroll over økonomi og kulturliv. Etter kvart begynte den stalinistiske kommandoøkonomien også å setje spor. Frå 1950-talet vart vekst erstatta med stagnasjon, som tidvis vart avløyst av økonomisk nedgang. Continue reading →

Muslimar som kjempa mot dei verkelege fascistane og nazistane

Av Sheila Musaji. Artikkelen er frå 2013.

I samband med den tiltakande bruken av det misleiande uttrykket ”islamske fascistar” i seinare tid, er det viktig å peike på nokre kjensgjerningar. Det kan ha vore nokre få muslimar som samarbeidde med nazistane og fascistane under den andre verdskrigen, men dei var ein liten minoritet. Dei fleste muslimar følgde påbodet frå Koranen:

De truande, stå fast opp for rettferd i Guds namn, anten dette måtte gjelde dykk sjølve, foreldra eller slektningen dykkar, rik eller fattig, for Gud er den som best kan verne dykk. Lat dykk ikkje leie av kjensler med mindre de er rettferdige. Og dersom de vert avleia frå eller avstår frå å handle rettferdig, vil Gud sanneleg vere kjend med kva de gjer” (Koranen 4:135). Continue reading →