Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

  1. Om sosialismebegrepet

    1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”1 Continue reading →

Reklamer

Prahavåren – 50 år sia sosialismen med eit menneskeleg ansikt

av Ivar Espås Vangen

Tsjekkoslovakia før 1968

Frå sin innmelding i «austblokka» frå 1948, var Tsjekkoslovakia både det mest økonomisk utvikla av landa i Sovjetsamveldet si interessesfære, men også det mest «stalinistiske» – kanskje med unntak av Albania. Under den autoritære leiaren Antonin Novotny, som både var partileiar og president, var Tsjekkoslovakia i dei første etterkrigsåra prega av relativ stabilitet, streng kontroll over økonomi og kulturliv. Etter kvart begynte den stalinistiske kommandoøkonomien også å setje spor. Frå 1950-talet vart vekst erstatta med stagnasjon, som tidvis vart avløyst av økonomisk nedgang. Continue reading →

Muslimar som kjempa mot dei verkelege fascistane og nazistane

Av Sheila Musaji. Artikkelen er frå 2013.

I samband med den tiltakande bruken av det misleiande uttrykket ”islamske fascistar” i seinare tid, er det viktig å peike på nokre kjensgjerningar. Det kan ha vore nokre få muslimar som samarbeidde med nazistane og fascistane under den andre verdskrigen, men dei var ein liten minoritet. Dei fleste muslimar følgde påbodet frå Koranen:

De truande, stå fast opp for rettferd i Guds namn, anten dette måtte gjelde dykk sjølve, foreldra eller slektningen dykkar, rik eller fattig, for Gud er den som best kan verne dykk. Lat dykk ikkje leie av kjensler med mindre de er rettferdige. Og dersom de vert avleia frå eller avstår frå å handle rettferdig, vil Gud sanneleg vere kjend med kva de gjer” (Koranen 4:135). Continue reading →

Den nordamerikanske borgerkrig – en revolusjon

av Hans I. Kleven. Artikkelen er fra 2011.

I år  kan vi markere jubileet for to viktige revolusjonære begivenheter. Den ene var borgerlig-revolusjonær og endte med seier. Den andre var proletarisk-revolusjonær og endte med nederlag. Jeg tenker på den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 og Pariskommunen i 1871. Begge har Karl Marx analysert inngående og gitt oss verdifulle lærdommer fra. Continue reading →

Bokomtale: Hva og hvorfor? – refleksjoner omkring bakgrunnen for sammenbruddet i den kommunistiske verdensbevegelse og i Sovjetunionen

av Kjell Underlid

Kjell Underlid omtalte Hans I. Klevens trebindsverk «Hva og hvorfor» over tre separate omtaler i Sosialistisk framtid nr. 2 2007 og nr. 1 og 2 2011. Omtalene er her slått sammen til én artikkel. Red. mrk.

Bind 1: Frå Lenin til Stalin

Denne boka er det første av to bind, og målet med bokverket er å beskrive og analysere grunnane til samanbrotet i den internasjonale kommunistrørsla og i Sovjetunionen i 1989/90. Continue reading →

Himmelstormerne i Paris

av Hans I. Kleven. Artikkelen er fra 2011.

I år  er det 140 år sia de historiske 72 vårdager da den røde fane vaiet over Frankrikes hovedstad. Jeg sikter til Pariskommunen, arbeiderrevolusjonen som oppsto spontant uten et parti som avantgarde. Men som likevel kom til å sette så djupe spor etter seg, slik at den marxistiske arbeiderbevegelse kunne trekke meget nyttige – og nye – lærdommer. Og de ble skriftlig nedfelt i blant annet “Borgerkrigen i Frankrike” av Karl Marx og “Staten og revolusjonen” av Vladimir Lenin. Continue reading →

Bakgrunnen for politisk islam og islamisme

av Jonas Svendsen. Artikkelen er fra 2013

En utbredt påstand om islam er at i islam har man ikke et skille mellom religion og politikk. Denne påstanden hviler på en videre idé om at religion og politikk ikke hører sammen. Mens dette er en idé som henspiller på sekulære verdier jeg ikke vil motsi meg, må det legges til at religion har påvirket politikk til alle tider, og politikken har påvirket religionen. Når man vil forstå religion på tvers av kulturell eller historisk avstand bør man derfor ikke stoppe opp ved det normative utsagnet om religion og politikk, men heller stille spørsmålet om hvordan det har påvirket og vært med på å utforme hverandre. Continue reading →