En mer brutal kapitalisme

av Roy Pedersen, leder i LO i Oslo

Det foregår en nyliberal offensiv i hele Europa. Denne preges av varig høy arbeidsløshet, innstrammingspolitikk med velferdskutt og skattelette for næringsliv og de rike, angrep på faglige rettigheter samt konkurranseutsetting og privatisering. I tillegg kommer utfordringer med millioner av flyktninger fra krig, fattigdom og klimaendringer. Continue reading →

Reklamer

Revolusjonen si unge røyst

Av Anna Sofie Ekeland Valvatne

1. mai er arbeidarane sin dag for feiring. Me feirar kampane me har vunne gjennom fleire generasjonar, og me feirar dei som byggjer landet vårt kvar einaste dag. Men er arbeidarane sin dag noko me som ungdom bør engasjere oss i?

Ja, det meiner eg absolutt.

Sjølv med alle sigrane frå tidlegare generasjonar i ryggen, går unge ei usikker framtid i møte. Arbeidslivet er under press. Me ser at arbeidstakarane sine rettar blir bygde ned. Sosial dumping, auka bruk av innleige- og bemanningsbyrå og uoversiktlege selskapsformer er med på å svekke HMT-arbeidet, demokratiet på arbeidsplassen og maktbalansen mellom arbeidsgivarar og arbeidstakar. Continue reading →

Arbeidarklassen før og no

av Gudmund Kollung Selvåg. Artikkelen er frå 2010.

Kurt Tucholsky skriv i 1929: “Nyleg blei eg belært av ein svært fin skribent at det er ein feil å tru at arbeidsfolk byggjer tårna, dei bare murar dei opp. Bare. Arbeidaren gløymer av og til kven han arbeider for. Mennesket er innretta slik, at arbeidet kan trollbinda, han trekk skruane til, som om dei var hans eigne, og som om han fekk betalt for det. Men han får ikkje betalt, han får bare vekeløna si. Dei heng utanpå tårnet, dei ligg på bru-konstruksjonane, dei kravlar opp i stillasa og rører seg på vaklande stigar mens dei murar, eg gløymde å sei : bare. Dei murar bare opp. Dei sørgjer for å verkeliggjera ingeniøren sin åndelege visjon. det kan jo alle gjera, ikkje sant…….om den fine skribenten, som tankelaust skreiv sitt “bare”, også kan, tillet eg meg å tvile på. For eg har den oppfatning at:

Håndens arbeidar er likestilt med åndsarbeidaren. Den første kan ikkje konstruera tårn på papiret, den andre kan ikkje stå opp klokka fem kvar morgon og stille på arbeidsplassen i all slags vær, arbeide utan å bli svimmel og leggja alle sine krefter i oppgåva, kvar av dei kan sitt. “Bare”… det mest overflødige i verda er ein småborgarleg filosof.” Continue reading →

#Metoo – ein del av klassekampen

Av Maria Bonita Igland

Hausten 2017 blei verdsveven og verda teke med storm av #Metoo-kampanjen. Denne kampanjen har freista å setje søkeljos på seksuell trakassering mot kvinner. I Noreg har kampanjen kome i fleire variantar. Med ulike emneknaggar som #Ikkjetilforhandling og #Nårmøtevertheva har tusenvis av kvinner frå ulike miljø og bransjar delt historier om seksuell trakassering som sender frysningar ned ryggraden.

Som følgje av #Metoo-kampanjen har spørsmål om skeive maktforhold og samfunnsstrukturar att fått ein plass på den politiske dagsorden. Continue reading →

Grønt skifte ? Ikke med EØS-avtalen

av Arne Byrkjeflot

Norge har vært gjennom tre perioder der statens rolle har vært avgjørende for industrialiseringa. Fra 1905 da den kraftkrevende industrien ble bygd opp og Stortinget grep inn med konsesjonslover. Kapitalen skulle få krafta til låns, men etter 60 år falt vannkrafta vederlagsfritt tilbake til staten. I tillegg måtte industrien bygge opp de første velferdskommuner i landet vårt.

Continue reading →

Vi straffer oss selv!

av Christina Beck Jørgensen, Ungdomsutvalget i Fagforbundet Elverum avd. 163

Mange kvinner i dag jobber ufrivillig deltid. De brukes som ringevikarer og de gis ekstravakter fremfor å få en fast jobb på papiret. Dette fører til usikkerhet, det blir umulig for de å få boliglån, de vet aldri når de skal på jobb og mange vil nesten ikke få pensjon. Dette kan vi ikke akseptere.

Continue reading →