Sosialisme og innovasjon

Av David M. Kotz (Forskingsassistent Wu Jing), 2002

 

1. Introduksjon

Ulike nye modellar for sosialistisk økonomi er sette fram i løpet av dei siste 15 åra. Dei søker å kombinere tre prinsipp: økonomisk planlegging framfor marknadsstyrt økonomisk verksemd, demokratiske politiske og økonomiske institusjonar, og ei framdriven vid deltaking i avgjerdsprosessar. Slike modellar av det vi kan kalle demokratisk planlagt deltakar-sosialisme (DPDS/DPPS = Democratic planned participatory socialism) er blitt utvikla av Devine (1988), Albert og Hahnel (1991) og Cockshott and Cottrell (1993).

Continue reading →

Reklamer

Himmelstormerne i Paris

av Hans I. Kleven, 2011

I år [2011 red.mrk.]  er det 140 år sia de historiske 72 vårdager da den røde fane vaiet over Frankrikes hovedstad. Jeg sikter til Pariskommunen, arbeiderrevolusjonen som oppsto spontant uten et parti som avantgarde. Men som likevel kom til å sette så djupe spor etter seg, slik at den marxistiske arbeiderbevegelse kunne trekke meget nyttige – og nye – lærdommer. Og de ble skriftlig nedfelt i blant annet “Borgerkrigen i Frankrike” av Karl Marx og “Staten og revolusjonen” av Vladimir Lenin. Continue reading →

Den dialektiske materialismens forhold til metafysikk

av Eystein Kleven, 2012

Den dialektiske materialismen er læren om gjensidigheten og forbindelsene mellom foreteelsene i natur og samfunn. Det er en helhetlig teori som erkjenner en virkelig helhet. Den kom som resultat av den samfunnsmessige utvikling materielt og åndelig utover 19-hundretallet. Menneskenes innsikt i naturen og samfunnet, som resultat og forutsetning for produktivkreftenes utvikling gjennom naturvitenskapene og samfunnsteorier, utfordret herskende filosofiske grunnsyn. Den dialektiske materialisme legger til grunn lovmessighet i så vel natur, samfunn og for den menneskelige erkjennelse. Den er materialistisk fordi den forutsetter materien som objektivt uavhengig og primær i forhold til bevisstheten om denne, og den er dialektisk fordi den forutsetter en gjensidig, vekselvirkende forbindelse mellom ulike former for materie, mellom materie og bevissthet og mellom bevissthetsformer. I denne gjensidigheten, som i sitt mest allmenne uttrykk benevnes som gjenspeiling, uttrykker menneskenes virksomhet en spesiell form for gjenspeiling; i et aktivt og bevisst stoffskifte med naturen som munner ut i utvikling av samfunnsmessige forbindelser som menneskene sjøl er seg mer eller mindre bevisst. Fordi den dialektiske materialismen ser materien i sine former som forgjengelige, i sin tilkomst, i sin motsetningsfylte utvikling og bortfall, i sin forvandling til nye former, i evig bevegelse men stadig i nye bevegelsesformer, ser den også samfunnsformer som forgjengelige. Heri ligger dens revolusjonære vesen fordi de forutgående samfunnsformasjoner, urfellesskapet, slaveriet, føydalismen og kapitalismen sees som lovmessige, dvs nødvendigvis forgjengelige. Slik utfordrer den dialektiske materialismen de bestående forhold, i dag den imperialistiske verdensorden og dens ideologiske og teoretiske uttrykk. Continue reading →

Sosialismens og kommunismens uløste problem

av Regi Theodor Enerstvedt, 2013

 

Engels sa en gang at de menneskene som i framtiden skal bygge det nye sosialistiske og kommunistiske samfunnet ville gi blaffen i hvordan vi mente de skulle gjøre det. De ville finne sin egen vei. Å holde det i minnet, er viktig. Når vi overskrider kapitalismen, trenger vi ikke vite bestemt hva som blir et nytt trinn i utviklingen. På den annen side har vi ofte – og bør vel også ha – noen ideer om hva vi vil sette istedenfor. Det siste kan også være nyttig for dem som kommer etter oss, gi dem et bedre grunnlag. F. eks. bør vi lære både av de positive og negative erfaringene fra alle land som har prøvd å bryte med kapitalismen (Sovjetunionen, Kina, DDR, Cuba, Venezuela m.fl.). Denne arven må føres videre til de neste generasjonene. Likevel tror jeg det er begrenset hva vi kan lære fra disse landene. Den kapitalistiske utviklingen har både skapt problemer og muligheter disse landene ikke hadde. Continue reading →

Boligpolitikk i eierlandet Norge

av Per Medby, 2013.

Jeg har fått i oppgave å skrive en artikkel om boligpolitikk. Dette er et stort og komplisert tema og jeg vil avgrense meg til fakta om norske forhold og de viktigste utviklingstrekkene og særtrekk ved norsk boligpolitikk. Selv om faktabeskrivelser dominerer vil jeg også komme med noen vurderinger. Artikkelen starter med en redegjørelse for eierlinja i norsk boligpolitikk og særtrekk ved det norske tilbudet av leide boliger. Del 2 behandler de viktigste endringene i norsk boligpolitikk de siste tiårene. Del 3 drøfter den manglende boligbeskatningen i Norge og konsekvenser av denne. Del 4 diskuterer kort to mulige endringer i boligpolitikken. Del 5 avslutter artikkelen med en kort diskusjon av mulighetene for omfattende boligpolitikk innenfor et kapitalistisk system. Continue reading →

Bakgrunnen for politisk islam og islamisme

av Jonas Svendsen, 2013

En utbredt påstand om islam er at i islam har man ikke et skille mellom religion og politikk. Denne påstanden hviler på en videre idé om at religion og politikk ikke hører sammen. Mens dette er en idé som henspiller på sekulære verdier jeg ikke vil motsi meg, må det legges til at religion har påvirket politikk til alle tider, og politikken har påvirket religionen. Når man vil forstå religion på tvers av kulturell eller historisk avstand bør man derfor ikke stoppe opp ved det normative utsagnet om religion og politikk, men heller stille spørsmålet om hvordan det har påvirket og vært med på å utforme hverandre. Continue reading →