Bokanmeldelse: Sammenbruddet av Pål Steigan. Spartacus forlag, 2011. 246 sider.

Av Aslak Storaker. Artikkelen er fra 2011.

Det har vært publisert mange gode marxistiske analyser av både finans-, klima- og energikrisa de siste årene (Ikke minst i Sosialistisk framtid; se bl.a. Eys7tein Kleven: Grunnleggende om sykliske kriser i økonomien og Jan Herdal: Oljetoppen er passert i SF nr. 2/2009, Hartvig Sætra: Naturlovar, økologi og marxistisk verdisyn i SF nr. 4/2009 og Knut Kjeldstadli: Penga eller livet! i SF nr. 1/2011). Det som gjør Sammenbruddet banebrytende og viktig, er at disse krisene her settes i sammenheng. Hovedtesa er at ingen av dem kan løses på en tilfredsstillende måte uten at en samtidig løser de to andre. Pål Steigan har de seinere årene markert seg som en av de fremste til å analysere verdens tilstand ut fra både et marxistisk og et økologisk ståsted på en seriøst og grundig måte. Analysene hans bygger på en mengde vitenskapelige referanser fra borgerlige, marxistiske og økologiske kilder over hele verden. Steigan skriver i forordet at boka er skrevet med bekymring for hva slags verden barnebarnet hans vil vokse opp og bli gammel i. Noen vil sikkert avfeie mye av innholdet som dommedagsprofetier, men forfatteren har empirisk forskning til grunn for alle problemene han reiser

«Økonomiske modeller tar ikke hensyn til naturen, men det bryr naturen seg fint lite om.»

Boka er delt inn i fem deler. Den første behandler den økonomiske krisa, som Steigan betrakter som den største økonomiske krisa kapitalismen noensinne har stått overfor. Den beskriver opptakten til krisa ved forsterking av klasseskillene der stadig mer av produksjonsoverskuddet tilfalt kapitalistene på bekostning av arbeiderklassen. Den stadig økende kapitalmengden blei omsatt ved økte investeringer i finansmarkedene og ved å tilby lån til arbeiderne slik at de kunne øke forbruket på tross av at reallønna ikke steig. Steigan påviser hvordan den økonomiske krisa har ført til økende sosial nød både i Europa og i USA, og drøfter om de angrepene på velferdsstaten som nå skjer vil være mulige å gjennomføre uten hardere politisk undertrykking fra borgerskapet. Han kritiserer også Norges rolle som renteniststat og den moderne imperialismen der produsentene av våre forbruksvarer utbyttes stadig hardere, ofte dreier det seg om utlendinger eller innvandrere som arbeider under slavelignende forhold.

Del to tar for seg de siste tiårenes utvikling i Kina, et land Steigan kjenner godt. Vi får en innsikt i en imponerende økonomisk utvikling der Kina passerer supermakta USA på tabell etter tabell (ikke hvis en korrigerer for folketall, dog). Kina kan skilte med både lave lønninger og en stadig mer utvikla teknologi, strategiske oppkjøp i utlandet og kapitaleksport (Kina har passert Verdensbanken som største kreditor for verdens utviklingsland og fire av de ti største bankene i verden er kinesiske). Steigan karakteriserer Kina som «verdens fabrikk, smie og byggeplass», men også som «den mest beinharde kapitalismen i verden» og «en tung imperialistmakt». Det nye Kina har en enorm eiendomskonsentrasjon og noen av verdens største klasseskiller, der hundretusenvis av arbeidere dør på grunn av forurensning og arbeidsulykker hvert eneste år. Det største problemet for utviklinga i Kina er imidlertid en økende knapphet på matjord, ferskvann, energi og mineraler, noe som leder oss over i kapittel tre om

De sju store økologiske krisene

Disse definerer Steigan som

  • Klima – utslippene av klimagasser vil føre til en rask global oppvarming
  • Peak Oil – oljeproduksjonen har nådd toppen og vil gå ned
  • Biologisk mangfold – artsrikdommen på jorda er truet
  • Nitrogen/fosfor – det slippes ut for mye, samtidig som fosformangelen rykker nærmere
  • Ferskvann – milliarder vil kunne tørste om en generasjon
  • Jord og mat – jorda utpines, matproduksjonen står i fare
  • Livet i verdenshavene – havet blir surt, næringskjeden står i fare, det er overfiske

Dette er det mest interessante kapitlet i boka, og det er også det lengste. Steigan er opptatt av begrepet økologiske fotavtrykk, som blei introdusert av kanadieren William Rees i 1992. De beregner hvor mye landbruksareal og vannressurser som kreves for å opprettholde menneskets levestandard og absorbere utslippene våre. Skulle menneskeheten hatt samme levestandarden som en gjennomsnittlig nordmann hadde vi trengt 2,6 jordkloder til disposisjon. Det har vi ikke. Skal vi opprettholde verdens samla forbruk per i dag, trenger vi 1,4 jordkloder. Det har vi heller ikke. Vi har bare én.

Steigan påviser hvordan vi får stadig sikrere kunnskap om at klimaet på jorda blir varmere, og at dette skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Han slakter Norges miljøpolitikk: vi har økt utslippene med 7 % mer enn det vi forplikta oss til i Kyotoavtalen; vi har drevet gjennom et internasjonalt system for kvotehandel som påviselig ikke kutter utslipp i verken fattige eller rike land; Statoil og oljefondet investerer tungt i sterkt forrurensende virksomhet som tjæresand i Canada og kullkraftverk i Kina. Han kritiserer også satsinga på biodrivstoff som driver matprisene i været og skaper sult, og mener at andregenerasjons biodrivstoff er like farlig fordi det vil føre til avskoging og ødelegging av jordsmonnet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) bekrefta i 2010 at verden passerte toppen for maksimal produksjon av olje i 2006. Tyske Bundeswehr har på sin side kommet med en utredning der de mener at en synkende oljeproduksjon vil føre til kollaps i det globale økonomiske systemet og «enhver markedsorientert nasjonal økonomi». Olje er et viktig industrielt råstoff som brukes i produksjonen av de fleste av verdens industriprodukter, driver nesten all transport og er en nødvendig betingelse for moderne, industrialisert matproduksjon. 85 % av verdens energiforbruk er basert på ikke-fornybar, fossil energi som både er i ferd med å brukes opp og ødelegger jordas klima, og det er umulig å erstatte dette med tilsvarende mengder fornybar energi i overskuelig framtid.

Dyre- og plantearter blir utrydda i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Ferskvannet forrurenses og havet rammes av forsøpling, forsuring og overfiske. Mengden dyreplankton i havet er halvert de siste 20 årene. På grunn av utbygging, rovdrift og forrurensing mister USA matjord 10 ganger så fort som den bygges opp igjen. I Kina og India forsvinner den 30 – 40 ganger så fort som det tar å bygge opp ny. På 40 år har 30 % av all matjorda i verden blitt uproduktiv. Samtidig blir vi stadig flere mennesker på jorda, og vi får stadig mindre olje som kan brukes til å produsere kunstgjødsel for å tvinge opp produksjonen.

Tilbake til Marx

De to siste kapitlene bruker Steigan på å forklare at kapitalismen ikke virker og å argumentere for kommunismen som framtidig samfunnsmodell. Han viser hvordan kapitalismen ikke er i stand til å regne inn økologisk kapitalslit inn i sine økonomiske modeller, og forklarer hvordan akkumulasjons- og profittvangen i kapitalismen gjør systemet avhengig av en stadig økonomisk vekst.

Med en årlig vekstrate på 2,5 % i året vil verdens økonomi være 9 ganger så stor i 2100 som i 2010. dette vil kreve omtrent 9 ganger så mye råstoffer, mat og vann og med et optimistisk anslag 3 ganger så mye energi. Dette er ikke mulig. Den eneste måten Steigan ser for kapitalismen å overleve det 21. århundre på er ved en beinhard undertrykkelse av de ikke-priviligerte klasser og nasjoner, f.eks ved å privatisere drikkevannet og sette prisene så høyt at de fattigste rett og slett tørster i hjel.

Steigan tar videre et oppgjør med de forsøkene på statssosialisme i forrige århundre, og mener at vi må gå tilbake til Marx og Engels for å finne inspirasjon til en kommunisme for det 21. århundret. Steigan fastholder at veien til kommunismen må gå over en periode med en sosialistisk stat, men at sosialismen hele tida må utvikles i retning av et kommunistisk fellesskapssamfunn. Det må være basert både på en internasjonal administrasjon av grunnleggende ressursspørsmål og et sterkt og levende lokaldemokrati. Sjøl om han understreker at veien til kommunismen vil være mangfoldig og ulik setter han fram en handlingsplan som innebærer samfunnsovertagelse av alle de viktigste produksjons- og kommunikasjonsmidlene samt bank- og finansvesenet, avskaffelse av den private eiendomsretten til vannforsyning og annen livsviktig forsyning og gjennomføring av tiltak for energieffektivisering, reduksjon i ressursforbruket i de rike landene og utbygging av fornybar energi. Hovedpoenget er at den formidable oppgaven å lose menneskeheten gjennom økonomi-, klima-og energikrisa på en human måte ikke vil være mulig uten en form for planøkonomi.

Budskapet i boka sammenfattes i innledninga til kapittel fem: «Kapitalismen har spilt fallitt. Kapitalakkumulasjonen er kommet til et punkt hvor den ikke kan fortsette uten å ødelegge menneskelig sivilisasjon og menneskehetens livsgrunnlag. Dette er ikke noe som skjer inn i en fjern framtid. Det skjer nå. Det aller viktigste som må skje, er at for verden som helhet må veksten stoppe. Det må skje på en måte som er menneskelig forsvarlig. Hittil har det vært slik at når veksten stopper opp for en kortere periode, kastes millioner ut i fattigdom, arbeidsløshet og elendighet. Hvis veksten stopper opp over hele kloden under kapitalistiske vilkår, vil hundretalls millioner kastes ut i permanent nød… Nøkkelen til framtida ligger i å løse problemet med å skape et godt samfunn som samtidig forvalter ressursene på en rettferdig og rimelig måte… Eller som Marx sa: ‘Ikke engang et helt samfunn eller en nasjon, ja ikke engang alle samfunn som eksisterer samtidig, er eiere av jorda. De er simpelthen brukerne av den, de som drar nytte av den, og de må overføre den i forbedret stand til generasjonene som kommer etterpå».

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s