OM KRAFTA SOM BYGDE NORGE OG TILSUTNINGSVEDTAKET SOM STILLER DEN I FARE

av Tiril Vold Hansen

Gjennom det som best kan beskrives som en aldri så liten revolusjon har vannkrafta bygd landet, og det er denne krafta som hele tiden har vært industriens viktigste konkurransefortrinn. På tross av massiv motstand har likevel regjeringa nå fått med seg stortinget på en tilslutning til EUs energibyrå, ACER. Bak de fire bokstavene skjuler det seg en agenda om å sikre fri flyt av energi i Europa-markedet. For å forstå hvorfor dette betyr økt usikkerhet for norsk industri må vi se til begynnelsen: hvorfor ble krafta så viktig for norsk industri, og på hvilke måter stiller ACER spørsmålstegn ved denne?

En aldri så liten revolusjon

Norge var et fattig land en gang i tiden. Folk levde av det de lagde sjøl og ei lita inntekt, som regel knyttet til havet eller jorda. Det som fantes av industri var for det meste småbedrifter, der arbeidet ble gjort for hånd. Etter hvert ble mye av dette arbeidet flyttet over i fabrikken, og med det tok industrialiseringa sine første spede steg i Norge. Mot slutten av det 19. århundret skjøt jern-, metall-, og trevareindustrien fart, men Finansdepartementet konkluderte i 1842 likevel med at dette neppe ville vare. Konkurransen med utlandet var hard, og det norske lønnsnivået gjorde den til en kamp man ikke kunne vinne, mente de.

Så skjedde det likevel en aldri så liten revolusjon. Den andre industrielle revolusjonen for å være nøyaktig. En nøkkelperson her var Sam Eyde, som tidlig sikret seg rettighetene til vannkraftutbygging i Telemark. Snart var selskapene Norsk Hydro og Elkem født, og ikke minst det langvarige samarbeidet mellom elektrisitet og stat. Sentralt her er hjemfallsretten fra 1909 som tilbakefører eierskapet av fossefallene til staten idet konsesjonen går ut. Dette innebærer at private aktører i bunn og grunn bare leier vannkrafta i en viss periode, og at ressursene derfor alltid kommer tilbake til folkets og fellesskapets eie. Konsesjonslovene sikrer at norske interesser blir ivaretatt.

Da krafta bygde landet

Vannkrafta fikk stor betydning for industriutviklinga i Norge, og ga den to viktige kjennetegn: et tydelige distriktsfokus og forbybarhet. Fordi fossefallene var spredt rundt i hele landet , ble også den tilhørende næringsvirksomheten tilsvarende desentralisert. Odda, Rjukan og Glomfjord er prakteksempler på dette. Energien lar seg best utnytte lokalt, også den dag i dag. At vannkrafta reproduserer seg selv, og til forskjell fra olje og gass ikke trenger millioner av år på denne prosessen, gjør den til en fornybar ressurs. Et stort pluss i miljøsammenhengen er dessuten at kraftstasjonene brukes i mer enn femti år.

Målet til de første kraftpionerene var hele tiden industriutbygging i og berikelse av landet, til fordel for hele befolkningen. Allerede i 1914 var dette en realitet i det at Norge var rikt, industrialisert og moderne. Regjeringen sier det godt på sine hjemmesider om norsk vannkrafts historie: «det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon». Det var med andre ord krafta som bygde Norge slik vi kjenner det i dag, om vi tillater oss en aldri så liten spissformulering.

Krafta som konkurransefortrinn

Så hva var det som motbeviste Finansdepartementets spådom fra 1842? Hvorfor overlevde norsk industri likevel? For å besvare dette spørsmålet kan vi jo først stille oss et mer grunnleggende ett – hvorfor skulle norsk industri ikke overleve? Departementets historiske spørsmål, står seg fortsatt som svar her: konkurranse. Konkurranse i denne sammenhengen defineres av store norske leksikon som en situasjon dere «flere økonomiske aktører søker å nå samme mål».

I økonomisk teori har man tradisjonelt sett konkurransen mellom bedrifter som et spørsmål om pris, der de som kan tilby et bestemt produkt til best pris, vinner. Her er det viktig å dra fordel av naturlige fordeler, som i Norges tilfelle har vært rikelig tilgang på billig energi. Den billige krafta gjør enkelt sagt opp for de høye lønningene som finanspolitikerne to hundreår tilbake var så bekymret for. Det statlige samarbeidet har sikra at denne energien har blitt i Norge og gått til bedrifter for videre utvikling.

I våre dager er det imidlertid anerkjent at konkurransen kan vinnes på flere måter. Kvalitet er en av dem. Kvalitet kan være et vanskelig begrep å klargjøre, men i en verden med økt miljøfokus kan vi se at lave utslipp av klimagasser har blitt en stadig mer vektlagt indikator. Med vannkraft som fornybar energikilde er den norske industrien i toppklassen her. Dette gjør tilgangen til krafta også til et konkurransefortrinn i forhold til kvalitetsbegrepet.

Kraftuttrykk og spenning

Krafta bygde landet, og er fremdeles bærebjelken i norsk industri. På regjeringen sine nettsider kan man lese at «de norske vannkraftressursene har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 år». Videre pekes det på at god forvaltning kan sikre at krafta også gir fremtidige generasjoner god nytte av den viktige ressursen. Det synes med andre ord som om regjeringen ønsker å legge til rette for at industrien får fortsette å dra fordel av sitt fremste konkurransefortrinn, tilgangen til billig og fornybar energi.

Nå har imidlertid den samme regjeringen fått flertall i Stortinget for at Norge skal tilslutte seg ACER, til tross for motstand i flere partier, grasrota i ja-partiene, fagbevegelsen og folket for øvrig. Blant annet ble det i februar avholdt demonstrasjoner i hele landet, facebook-gruppen Stopp ACER har 75 000 medlemmer, og Hadia Tajik er nektet å holde sin planlagte 1. mai-tale for LO i Nord-Rogaland. Hva er det som har vekket denne motstanden?

Byrået for kapitalisme…

De fire bokstaven er kort for Agency for the Cooperation of Enegy Regulators, byrået for samarbeid om energireguleringer. Målet med sammenslutningen er å lette integreringen av elektrisitet og naturgass i den Europeiske Unionen (EU). Dette er, kanskje ikke overraskende, i samsvar med EUs hovedpilarer: fri flyt av mennesker, varer, tjenester og kapital. Energibyråets rolle er her å fremme fri flyt av energi, spesielt elektrisitet og naturgass. Allerede her skurrer det for noen. Flere av partiene som har ytret seg hardest i debatten om ACER har lenge vært innbitte EU-motstandere. For dem er fri flyt bare fint for kapitalisme. Alt kan kjøpes og selges, og målet er å senke prisen på varene slik at de kan kjøpes og selges mest mulig. I et slikt perspektiv kommer arbeidsrettigheter og miljøhensyn i bakgrunnen. Når ACER er med på å videreføre og utvide dette systemet, er det ikke så rart at antikapitalister tar til gatene.

…dyrere strøm…

Per i dag har byrået tre store oppgaver: 1) arbeide for landenes tekniske regelverk samsvarer mest mulig, 2) følge med på energimarkeder, og 3) tilrettelegge for utbygging av et nytt strøm- og gassnett, inkludert utenlandskabler. Det er særlig den tredje oppgaven som gir grunnlag til bekymring for industrien, og som er bakgrunnen for den massive motstanden fra industrivennlige partier og fagbevegelsen selv. Kabler til land med høyere strømpriser vil nemlig kunne øke strømregninga også her hjemme, noe som kan være katastrofalt for den norske industrien. Som vi husker fra tidligere er det nettopp tilgangen på billig kraft som gjør den norske industrien konkurransedyktig på tross av høye lønninger. Tar man vekk dette, vil både arbeidsplasser og verdens mest miljøvennlige industriprodukter stå i fare. Strømprisene kan imidlertid også påvirkes uten at kablene bygges, da EUs markedsregler innebærer prisutjevning. Flere av motstanderne er derfor ikke fornøyde med forsikringer om at man kan si nei til utbygging av kabler.

At dette er energibyråets hovedoppgaver i dag er viktig å understreke. Historien har nemlig vist at både ACERs og andre EU-oppfinninger har utvidet sine virkeområder. Selv om byrået er under ti år gammelt har mandatet allerede vært utvidet to ganger, og et tredje utvidelse ble foreslått i 2016. Dette betyr at en tilslutning til ACER i dag kan være noe helt annet om nye ti år. For industrien innebærer dette usikkerhet idet at man ikke vet hvordan tilgangen til billig energi vil påvirkes i nær framtid. Denne usikkerheten kan i seg selv være ugunstig.

og suverenitetsavståelse

Det må også nevnes at suverenitetsspørsmålet står sentralt i debatten om ACER. Som i alle EU-saker er et viktig motargument at man overgir selvbestemmelse til et overnasjonalt organ som er langt fra norsk fagbevegelse og andre norske politiske aktører, og hvor norske interesserer er små og i stort selskap. Når det gjelder ACER spesifikt er det sånn at medlemslandene fatter vedtak med to tredjedels flertall. Man kan da tenke seg til at Norge ville komme dårlig ut i situasjoner der våre interesser ikke sammenfaller med flertallet. Ettersom vi skiller oss ut med stor eksport, sårbar industri og stor påvirkning fra sivilsamfunnet gjennom blant annet trepartssamarbeidet, kunne slike situasjoner ha oppstått hyppig. Det vil de imidlertid ikke. Som ikke-medlem av EU får Norge nemlig ikke stemmerett i det hele tatt. Det betyr at tilslutningen til ACER i alle tilfeller innebærer suverenitetsavståelse. Om det skulle oppstå en vedtakssituasjon der interessene til norsk industri står på spill, kan vi med andre ord ikke stemme imot.

Tilgangen til billig kraft har vært et viktig grunnlag for den norske industrien. Det langvarige samarbeidet mellom elektrisitet og stat har ikke bare gjort det trygt for bedriftene og de som arbeider der, men også gjort norske industrivarer til en viktig komponent i en mer miljøvennlig verden. På bakgrunn av dette har norsk industri betydd konkurransedyktighet, utvikling i distriktene, og økt fokus på miljø. Statstilknytningen har gjort at norske industriinteresser også har blitt ivaretatt i en internasjonal sammenheng. ACER rokker ved alt dette, og framtida ser plutselig mer usikker ut. Mot den arrogansen som viser seg i stortingets flertall er det da oppløftende å se at folket tar til gatene for å vise sin motstand. Til tross for at tilslutningen er vedtatt, må vi ta med oss denne kampviljen videre. For dette er hverken første eller siste gang makta vil gå imot folket.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s