Det er viktig å mobilisere folkemeininga i Iran og verda for å hindre ein ny øydeleggjande krig i regionen

Fråsegn frå sentralkomiteen Tudeh-partiet Iran.

Nyheitene som har vorte publiserte dei siste dagane indikerer at nasjonen vår står på randen av ein veldig farleg militær konflikt med Trump-administrasjonen. Etter at ei amerikansk overvakingsdrone, som i følge rapportar hadde krenka iransk luftrom, vart skoten ned 19. juni, kom mange nyheitsbyrå med meldinga om at eit amerikansk militæråtak på Iran vart avblåse i siste liten etter ordre frå Trump. Det kom fram at Sambandsstatane hadde trekt attende eit militært åtak på Iran i siste liten, etter ordre frå Donald Trump. Trump stadfesta dette i eit intervju med NBC 22.juni, og vektla: «Eg er ikkje ute etter krig, men om det kom til krig, så ville det bli utsletting av dimensjonar vi aldri har sett før».

Det vart vidare rapportert om at eit breitt cyber-åtak hadde vorte sett i gang torsdag 20. juni mot datasystema til den iranske garden. Målet var å gjere datasystema som kontrollerer rakett- og missilutskytinga stridsudyktige. Trump kunngjorde vidare at USA kjem til å trappe opp sanksjonane mot Iran, og laurdag 22. juni skreiv han på Twitter: «Eg stogga aldri åtaket på Iran, som nokon urettvist påstår, eg berre hindra det å gå vidare på det noverande tidspunktet»

Den opptrappa spenninga etter åtaka på oljetankarar i Persiabukta, og påstandane til imperialistmedia om at Iran stod bak åtaka, i likskap med standpunktet mot Iran som vart innteke på toppmøtet til dei islamske statane i Saudi-Arabia, lemnar inga tvil om at den regionale reaksjonen leia av mellomalderregimet i Saudi-Arabia og rasiststyresmaktene i Israel, saman med leiande personar som utformar utanrikspolitikken til Trump-administrasjonen (John Bolton og Mike Pompeo), førebur ein farleg militær konflikt i landet vårt og regionen elles.

Reklamer

Kapitalismen – et økonomisk og økologisk «løpsk tog».

av Anders Ekeland, anders.ekeland@online.no

I første del av denne artikkelen, i nummer 2 2018, argumenterte jeg for at Marx og seinere marxister ikke på noen for meg overbevisende måte hadde argumentert for at de kapitalistiske produksjonsforholdene var blitt, eller i overskuelig framtid kommer til å bli en hemsko for produktivkreftenes utvikling. Det betyr sjølsagt ikke at kapitalismen er noe perfekt, rasjonelt eller menneskevennlig samfunn. Kapitalismen er et ustabilt, fremmedgjørende, sløsaktig system.

Det humanistiske perspektiv i Marx’ tenkning

av Eystein Kleven

I ei tid med store geoøkonomiske endringer, under drift av stater og kapitalgrupper med geopolitiske- og geoøkonomiske ambisjoner og strategier. Strategier som skifter mellom frihandel og proteksjonisme. I ei tid hvor styrkeforholdet mellom arbeid og kapital forskyves til fordel av kapitalen, de store selskapene, og de som eier. Hvor de rike får en stadig større del av det samfunnsmessige overskudd. I ei tid hvor økonomiske kriser kommer og går, med destruksjon av menneskelig arbeid. Hvor den finansielle sfære framstår som sorte hull i verdensrommet, med hensyn til størrelsen, og hvor den endelige risiko for tap er plassert. I ei tid hvor vi får høre at folk må jobbe lenger, sjøl om produktiviteten øker og dermed det samfunnsmessige merprodukt. Store endringer skaper store spørsmål, hvor vi søker svar. I et så ulendt terreng trenger vi et godt kompass som både gir oss forståelse av hvor vi er og retningen vi ønsker å gå. Vi trenger også et godt kart, som gir oss en forståelse av terrenget. Det er naturlig at særlig unge mennesker er søkende i ei slik tid og da søker hos tidligere tenkere som har utmerket seg og satt preg på samfunnsutviklingen. Jeg vil anbefale å søke etter kart og kompass hos Marx. I det følgende vil jeg kort redegjøre for trekk i Marx’ tenkning som forhåpentligvis kan gi forståelse for hvor grunnleggende problemer han tok tak i. Han tok tak i menneskenes stoffskifte med naturen i sin alminnelighet og i sine enkelte samfunnsmessige former. I dette stoffskifte ligger alle problemer samfunnet møter, enten det er klimaendringer, økonomiske kriser, geoøkonomiske- og geopolitiske forskyvninger i maktforholdene mellom stater og kapital, og arbeid og kapital. En del spørsmål stiller seg annerledes i dag enn på Marx´ tid, men hans måte å tilnærme seg problemer er like fruktbare i dag som da. Dessuten levde han i en historisk fase av menneskenes stoffskifte som ennå gjelder. Derfor mener jeg at hans teoretiske arbeid, også taler til oss i dag: og at kartet han utarbeidet fortsatt stemmer med terrenget!

Marxisme og identitet

Føredrag heldt på Wahl-konferansen 28.11.18

av Nina Björk

Takk for innbydinga. I dag skal eg tale om den stoda den breie venstresida har hamna i, nemleg den stoda der venstresida i fremste rad ikkje interesserer seg for økonomi, klasse, materielle føresetnader og produksjonsmåte, men heller analyserer og interesserer seg for privilegium og makt knytte til visse identitetar og diskriminering og fattigdom knytte til andre identitetar. Me har hamna i ein situasjon der den breie venstresida interesserer seg meir for og analyserer spørsmål som representasjon, medvit, språkbruk og normer og verdiar. Denne situasjonen plar me kalle «identitetspolitikk», men sjølve omgrepet har vorte ulukkeleg ettersom dei som kjem med identitetspolitiske meiningar ikkje lenger sjølv vil nytte omgrepet på haldninga si. «Identitetspolitikk» har vorte eit skjellsord. Men ikkje heng dykk opp i sjølve ordet, eller kall det kva som helst; sjølve fenomenet eksisterer uavhengig av kva me vel å kalle det. Innom venstresida kranglar me om det, og utanfor har «identitetspolitikk» i høg grad vorte det folk forbind oss med.

En farmor som ingen snakker om

av Maja Lockert

 

En mann sin voldsutøvelse mot en kvinne er ikke et privat spørsmål innenfor husets fire vegger. Menns vold og hvilke konsekvenser volden får handler om hvordan samfunnet vårt ser på kvinner og kvinnekroppen. Menns dominans over samfunnet, patriarkatet, gjør at et stort folkehelseproblem blir behandlet som et problem som enkeltkvinner må takle alene og ikke hele samfunnet sammen. Jeg krever at vi skal lytte mer til de kvinnene som snakker om volden som kroppene deres er utsatt for og at tabuene om vold i nære relasjoner skal bli mindre.

Et feministisk syn på klasse

Av Line Schou, sosiolog, styremedlem i Feministisk Initiativ Oslo og medlem i Kvinnefronten

Feminister blir noen ganger beskyldt for å mangle forståelse for klasseundertrykking, og møtt med at det er kapitalismen som er problemet, kilden til all undertrykking. Jeg mener kjønns- og klasseundertrykking er gjensidig forsterkende, men også kvalitativt forskjellig. Det nytter ikke å jobbe for sosialisme og så tenke at kvinnefrigjøring bare følger med av seg selv. Kvinneundertrykking er eldre enn kapitalismen og vil kunne eksistere også i andre samfunnsformer. Klasse og kjønn er de to hovedaksene samfunnet struktureres rundt, mens ulike minoritetsgrupper (for eksempel utfra etnisitet og seksuell orientering) tilfører enda flere dimensjoner av undertrykking.

Kvinner i alle land – forén dere!

Av Maria Bonita Igland

Siden klassesamfunnets tilblivelse har kvinner vært utsatt for undertrykkelse. Det finnes flere teorier om opphavet til denne undertrykkelsen, og det er klart at de mekanismene som diskriminerer kvinner har utvikla seg i takt med de materielle forholda. I Familien, Privateiendommens og Statens Opprinnelse gir Friedrich Engels en materiell forklaring på patriarkatets opprinnelse ved å peke på at fremveksten av privateiendomsrett i samfunnet er den utløsende faktoren for den marginaliserte tilstanden kvinner befinner seg i. På denne tida har kvinner allerede i lang tid vært økonomisk avhengig av mannen, og under kapitalismen videreføres det forholdet mellom mannen og kvinnen hvor hun forblir den som oppdrar barna og ivaretar hjemmet, mens mannen fortsetter å inneha den aktive rollen utenfor husets fire vegger.