Grunnleggende om sykliske kriser i økonomien

av Eystein Kleven. Artikkelen er fra 2009.

Hvorfor øker interessen for Karl Marx og marxismens analyse av den kapitalistiske økonomi nettopp i krisetider? Det søkes til marxismen fordi den ikke er ute etter å forsvare det eksisterende systemet, men tvert om studerer kapitalismens ut fra et klasseperspektiv, som et system for utbytting av breie lag av folket. Marxismen går djupere i analysen enn borgerlige teorier og gir svar borgerskapet ikke ønsker å høre; analyser om dets egen destruktive økonomi, og svaret om dets egen forgjengelighet. I krisa kommer de vesentlige sider og motsigelser mer fram som ellers ligger skjult bak borgerlige generaliseringer. Fordi marxismen søker sannheten har den ikke behov for å skjule sin partiskhet, slik borgerskapet skjuler sin partiskhet, sin falske ideologi bak tilsynelatende objektivitet.

Reklamer

Sosialismebegrepet – Historiske erfaringer med sosialismen

Av Eystein Kleven, 1. mars 2008 i Bygningsarbeidernes hus, Oslo

1. Om sosialismebegrepet

1. 1. Om kommunismen

Når sosialismebegrepet skal behandles, hva er da mer naturlig innledningsvis enn å sitere hva Marx sa om sider ved kommunismen, som sosialismen skal utvikle seg inn i:

”Så snart nemlig arbeidet begynner å bli delt, har enhver sitt bestemte, eksklusive virksomhetsområdet som blir påtvunget ham og som han ikke kommer ut av; han er jeger, fisker eller gjeter eller kritisk kritiker og må fortsette med å være det hvis han ikke vil miste midlene til å opprettholde livet, – mens i det kommunistiske samfunn, hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, regulerer samfunnet den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet i morgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noen gang blir jeger, fisker eller kritiker.”¹

Revolusjonen si unge røyst

Av Anna Sofie Ekeland Valvatne

1. mai er arbeidarane sin dag for feiring. Me feirar kampane me har vunne gjennom fleire generasjonar, og me feirar dei som byggjer landet vårt kvar einaste dag. Men er arbeidarane sin dag noko me som ungdom bør engasjere oss i?

Ja, det meiner eg absolutt.

Sjølv med alle sigrane frå tidlegare generasjonar i ryggen, går unge ei usikker framtid i møte. Arbeidslivet er under press. Me ser at arbeidstakarane sine rettar blir bygde ned. Sosial dumping, auka bruk av innleige- og bemanningsbyrå og uoversiktlege selskapsformer er med på å svekke HMT-arbeidet, demokratiet på arbeidsplassen og maktbalansen mellom arbeidsgivarar og arbeidstakar.

Om sosialisme og demokrati

Av Oscar Dybedahl. Artikkelen er fra 2012.

Begreper som sosialisme, kommunisme og marxisme er noe som stadig skaper forvirring. De fleste vet at marxismen har munnet ut i despotiske styresett som har kostet endeløse menneskeliv. Dette er paradoksalt, for marxismen er en av de mest demokratiske bevegelser jeg kjenner til – og derfor stadig noe vi burde gripe til som et verktøy, både for å analysere samfunnet vi lever i og for å formulere alternativer til vår tids kapitalisme.

Prahavåren – 50 år sia sosialismen med eit menneskeleg ansikt

av Ivar Espås Vangen

Tsjekkoslovakia før 1968

Frå sin innmelding i «austblokka» frå 1948, var Tsjekkoslovakia både det mest økonomisk utvikla av landa i Sovjetsamveldet si interessesfære, men også det mest «stalinistiske» – kanskje med unntak av Albania. Under den autoritære leiaren Antonin Novotny, som både var partileiar og president, var Tsjekkoslovakia i dei første etterkrigsåra prega av relativ stabilitet, streng kontroll over økonomi og kulturliv. Etter kvart begynte den stalinistiske kommandoøkonomien også å setje spor. Frå 1950-talet vart vekst erstatta med stagnasjon, som tidvis vart avløyst av økonomisk nedgang.

OM KRAFTA SOM BYGDE NORGE OG TILSUTNINGSVEDTAKET SOM STILLER DEN I FARE

av Tiril Vold Hansen

Gjennom det som best kan beskrives som en aldri så liten revolusjon har vannkrafta bygd landet, og det er denne krafta som hele tiden har vært industriens viktigste konkurransefortrinn. På tross av massiv motstand har likevel regjeringa nå fått med seg stortinget på en tilslutning til EUs energibyrå, ACER. Bak de fire bokstavene skjuler det seg en agenda om å sikre fri flyt av energi i Europa-markedet. For å forstå hvorfor dette betyr økt usikkerhet for norsk industri må vi se til begynnelsen: hvorfor ble krafta så viktig for norsk industri, og på hvilke måter stiller ACER spørsmålstegn ved denne?

Intervju med ukrainske kommunister

av Aslak Storaker

Dette intervjuet ble gjort under Verdensungdomsfestivalen i Sotsji, Russland oktober 2017. Intervjuet er forkortet. Oversatt av Sergej Sigurjonsson og Knut Erik Aagaard.

Storaker: Kamerater, kan dere begynne med å fortelle deres navn og posisjoner i det ukrainske kommunistpartiet?

Chubakha: Jeg heter Denis Chubakha og jeg er leder av det kommunistiske ungdomsforbundet i Donetsk-distriktet.

Melnyk:Mitt navn er Dmitrij Melnyk og jeg er førstesekretær for ungkommunistenes distriktskomité i Khmelnitskij-distriktet. Jeg har også et partiverv som sekretær for det ukrainske kommunistiskpartiets distriktskomité i Khmelnitskij

Storaker: Kan dere kort fortelle hvordan situasjonen er i Ukraina i dag generelt, og spesifikt om situasjonen for deres parti?

Melnyk: Vår situasjon er i det hele tatt vanskelig nå, både politisk og økonomisk. Etter statskuppet kom det et klart fascistisk regime til makten, som styrker sin stilling fra dag til dag.