Problemstillinger og utfordringer i marxistisk imperialismeteori – del 1

av Sindre Mørk

Økt internasjonal spenning og konflikt mellom stormaktene gjør en klasseforståelse av det internasjonale kapitalistiske systemet grunnleggende for å stake ut en korrekt sosialistisk strategi. Som følge av globalisering, de relativt fredelige årene etter Sovjets sammenbrudd og suksessen til de ny-industrialiserte landa, har imidlertid mange av de tradisjonelle redskapene marxister har anvendt for å løse denne oppgaven vist seg utilstrekkelige. V. I. Lenins monopolkapitalismeteori virker for eksempel ute av stand til å forklare fraværet av konflikter mellom stormaktene, og videre – i likhet med verdenssystemteorien – den dramatiske framveksten til de nyindustrialiserte landene.

Stilt ovenfor denne teorikrisen har tendensen på venstresida vært å gå vekk fra de klassiske imperialismetesene, enten til fordel for en «realistisk» tilnærming der mønstre og tendenser i internasjonal politikk forklares utfra anarkiet i det internasjonale systemet og hegemonisk dominans, eller til post-imperialistiske teorier hvor nasjonalstaten og maktpolitikk sees på som en tilbakelagt epoke fortrengt av «kapitalens transnasjonale imperium». Det er imidlertid ingen grunn til å gå vekk fra Karl Marx. Tvert imot er hans analyse av kapitalismen et godt – hvis ikke bedre – utgangspunkt for å forstå nåværende trender i internasjonal politikk.

Den tapte krigen

av Aslak Storaker

20 års krig i Afghanistan er over. Norge har brukt mer enn 23 milliarder kroner i Afghanistan og hatt 9200 soldater i landet, hvorav ti av dem mista livet.ⁱ Som Godal-rapporten fastslo allerede i 2016 har det eneste målet som er blitt fullt oppnådd fra norsk side vært å framstå som «en god alliert» overfor USA.ⁱⁱ USA har brukt 2 313 milliarder dollar på krigen og mista over 6 000 soldater. Verst har det selvsagt gått ut over afghanerne. Cost of War-prosjektet ved Brown University oppgir at 176 000 mennesker har mista livet i krigen i Afghanistan. Av dem var over 46 000 afghanske sivile.ⁱⁱⁱ

Basepolitikken er stein dau

av Ivar Espås Vangen

Erna Solbergs regjering har tatt sjumilssteg i kampen for å integrere Norges forsvar med Washingtons globale militærstrategier. Hva har egentlig skjedd de siste åtte åra?

Blå, raud og grøn kolonialisme i Sápmi

av Svein Lund

Sápmi. Berre ved å bruke dette ordet har eg truleg allereie provosert ei rekke potensielle lesarar. Nokre vil derfor slutte å lese her, andre vil halde fram for å sende hissige innlegg om at ein med å skrive Sápmi går inn for samisk stat med tilhørande etnisk utreinsking av alle nordmenn og andre ikkje-samar. Lappland, Laponia og Finnmark derimot, gir sjølv om det eigentleg betyr det same, heilt andre assosiasjonar. Er det enno i 2021 provoserande å omtale eit område på folket sine eige språk? For ikkje å snakke om å hevde at det finst norsk kolonialisme i nord.

Revolusjonsbegrepet

av Hans I. Kleven

Forelesning av Hans I. Kleven, på “Skole i marxisme”, 5. desember 2009. Opprinnelig utgitt i hefteform av Marxistisk forum. Språkvaska av redaksjonen.

Hva er revolusjon?

Jeg forstår det slik at møtet først og fremst er beregnet på ungdom som vil ha informasjon om, og innblikk i, et grunnleggende område i marxistisk samfunnstenkning. Og at jeg skal belyse noen sentrale forhold og begreper i den forbindelse. Når det gjelder nærmere utdjuping viser jeg blant annet til “Veien(e) til sosialisme. Marxistisk strategitenkning”, som jeg også henviser til her, og sjølsagt klassisk marxistisk litteratur, blant annet Lenin: “Staten og revolusjonen“, som er kommet på norsk i flere opplag. Vi er jo alle klar over at slik situasjonen ligger an både hos oss og resten av den vestlige verden kan temaet “revolusjon” ikke kalles politisk dagsaktuelt – kanskje bortsett fra spørsmålet om strukturreformer – der perspektivet er kortere. Mitt foredrag er ment som ei populær framstilling av et prinsipielt tema i marxistisk strategitenkning.

Effektiv og ubyråkratisk fordeling av goder

Av Morten Johansen

Alle økonomiske systemer må ha mekanismer for fordeling av goder. Mekanismene kan være mer eller mindre effektive. Vi tar det for gitt at et planøkonomisk system vil forsøke å minimere bruken av markedet som fordelingsmekanisme. Vi forutsetter imidlertid også at et vellykket samfunn styrt etter planøkonomiske prinsipper bør tilstrebe å være minst like effektivt som den virkelig eksisterende markedsøkonomien. Hvis det planøkonomiske systemet ikke klarer dette har det feilet. Det er uinteressant med forsøk på å gå tilbake til et enklere levesett, i større grad basere seg på ineffektiv selvberging eller å overlate menneskets skjebne til Guds vilje eller naturens ubarmhjertighet.

«Peoples Republic of Walmart»

av Elise Øraker

Peoples Republic of Walmart er et velkomment, nytt tilskudd til litteraturen om planøkonomi. Boken er skrevet av Leigh Phillips og Michal Rozworski, og ble utgitt i 2019. Den gjennomgår planøkonomiens historie, med et mål om å trekke politiske lærdommer av den. Forfatterne lykkes med å formidle til et vidt publikum det som kanskje før har blitt debattert i mindre fagmiljøer. Forhåpentligvis vil de også lykkes med å bidra til en revitalisering av radikal tenkning.

Viktig bok om vanskelig tema

Anmeldelse av Aldri tie, aldri glemme – En bok fra AUF ti år etter terroren

av Ronny Kjelsberg

Dette er en vanskelig bok å gi en rettferdig anmeldelse av. Rett og slett fordi den er full av tekster fra folk som har blitt direkte utsatt for etterkrigstidens mest brutale terrorangrep, og folk som har mistet noen av sine nærmeste i det samme angrepet, og jeg ikke tror det er mulig for noen som ikke selv er i den situasjonen å sette seg helt inn i hvordan det er.

Likevel er det viktig å nettopp ta opp terroren til ny debatt nå ti år etter, og det er et av hovedpoengene i boka. For lenge har folk i Ap og AUF vært stille, ikke minst på grunn av usmakelige anklager om å «bruke 22. juli-kortet», mens andre kanskje har vært stille nettopp for ikke å gå inn og snakke på vegne av AUF og å trå i deres reir. Men det må vi slutte med. Høyreekstremismen og normaliseringen av den har fortsatt mens vi holdt kjeft, noe som også er et gjennomgangstema i boka.

Innovasjon og miljø i en kybernetisk planøkonomi

Hvordan kan en kybernetisk og sosialistisk planøkonomi legge til rette for innovasjon og effektivisering, og samtidig håndtere miljø- og klimaspørsmål på en måte som ikke undergraver livsgrunnlaget til både mennesket og andre arter?

Om kommunismebegrepet

av Aslak Storaker

Fra tid til annen dukker det opp diskusjoner på venstresida om begrepet kommunisme. Mange skyr begrepet fordi det kan knyttes til overgrep og forbrytelser begått i de kommunistparti-styrte landene i Øst-Europa og Øst-Asia. Andre, inkludert undertegnede, mener det er viktig å holde fast ved begrepet. Både fordi det gir en visjon om et alternativ til kapitalismen og en retning for vårt daglige politiske arbeid. I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hva Marx skreiv om kommunismen, hvordan det skiller seg fra måten begrepet blei brukt på av Stalin, og hvorfor begrepet fortsatt er nyttig og frigjørende sjøl om det også har blitt misbrukt.